En bærekraftig norsk seterkultur på UNESCOs representative liste for immateriell kulturarv

Seterkulturen er en levende del av vår kulturarv og kan bare ivaretas gjennom aktiv seterdrift. Antall setre er redusert fra 45 000 til 900 på hundre år, og seterkulturen er under sterkt press. Når seterdrifta opphører gror landskapet igjen og beiteressurser, biologisk mangfold, faste og immaterielle kulturminner forsvinner. Tradisjonell mathåndverk er blant immateriell kulturarv vi står i fare for å miste.

I 2003 vedtok UNESCO å listeføre immateriell kulturarv. Å få seterkulturen inn på denne lista vil gi en anerkjennelse, positiv oppmerksomhet og større politisk vilje til å ta vare på seterkulturen og sikre framtidig lønnsom seterdrift. Driftsformen er høyaktuell i et bærekraftperspektiv.

Vi vil gjennomføre flere aktiviteter sammen med seterbrukere, og mobilisere og motivere til samarbeid der vi kan styrke og utvikle ulike typer setermiljøer. En UNESCO-status vil være et insitament for bedre utvikling, bruk og forvaltning av seterområdene. Det kan også være en døråpner for samarbeid med fjellområder i andre land (EU) om større utviklingstiltak. Selv om den norske seterdrifta er unik, er det mange fellestrekk med andre land.

Om vi ikke skulle oppnå en listeføring, vil arbeidet og prosessen i seg selv gi økt bevissthet og engasjement og vil bidra til videreføringen av seterkulturen til nye generasjoner.